Slik vil partiene bekjempe fedme

Her vil DLF gi folket ansvaret for sitt eget liv, istedet for å leke mamma og pappa for voksne mennesker som skal være fult istand til å ta egne livsvalg.
Med andre ord så vil du selv være ansvarlig for ditt eget liv. Vi vil ikke gi noen form for statstøtte eller stjele fra andre fordi noen andre mennesker har valgt en usunn livsstil.

Og vi vil også fjerne reguleringene ifra forsikringsselskapene som kan bestemme selv hvorvidt de ønsker å gi deg forsikring eller ikke, og isåfall hvor mye du må betale, som da ofte nok når det gjelder helseforsikringer kommer ann på hvor god helse og livsstil du har.

Det at noen kan stille et slikt spørsmål som, hva staten vil gjøre med fedme problemet i samfunnet gjør meg kvalm, men man ser nå hvor langt dette har gått. Nå er det vel ikke lenge før staten kan si rett ut at de eier kroppene våre også, og dermed bestemme hvordan vi bør se ut og dermed hva vi skal ha lov til å spise og drikke, og hvordan vi skal leve, når vi skal trene og hvor mye vi må trene osv.

Som om dette er noe staten eller noen andre enn den eller de personene det gjelder har noe med å gjøre. Dette er ikke en sak for staten men noe som er og bør være opp til den enkelte. Men siden noen blir alkoholikere så skal alle straffes for dette, fordi noen blir spillegale så skal alle nok en gang straffes for dette, og nå siden noen ikke ønsker å leve så sunt som andre mener de burde så skal igjen alle straffes for dette. En ting er sikkert og vist, dette skaper ikke akkurat noen som helst form for respekt for loven i ett samfunn, hvor uskyldige straffes på like vilkår som uskyldige, hvor på toppen av det hele de skyldige ikke skader andre enn seg selv.

Ikke rart reel kriminalitet stiger, da slike ting blir mer og mer nedprioritert de mer staten skal være mammaen og pappaen din, mens du selv blir stadig mer umyndigjort av ulover. Reel kriminalitet er kriminelle handlinger med offer. Ulover er handlinger som er blitt gjort kriminelle av en formynder stat, her er det ingen ofre. Og politiet fungerer mer som ett moral politi enn som reel beskyttelse mot virkelig kriminelle.

Hva er veldedighet og hva vil det si å være gavmild

Sosialister sier om og om igjen hva med de fattige, hva med de som faller utenfor.
Kapitalister kan ikke være gavmilde, dette er noe kun sosialister kan være skal vi tro dem. Men hvor gavmild er du egentlig når du distribuerer stjålne midler?

Sosialister, kommunister og fascister tror kun på makt og vold, og dette er løsningen på alt, så når de tenker på gavmildhet og veldedighet så tenker de automatisk på hvordan de best kan tvinge eller presse folk til å gi, hvordan de kan raske til seg mest mulig for å så gi bort til diverse pressgrupper for å få deres støtte, og for å gi bort til de veldedighetsorganisasjoner de støtter og liker slik at de kan male ett bilde for andre om at de er så snille og greie, istedet for at folk skal se dem for de kjeltringene de er.

Kapitalister, Objektivister, og Liberalister tror på frihet og menneskers gode natur, de mener at dette kan løses på fredelig vis at mennesker vil av egen frie vilje gi til disse som faller utenfor. Og vi har beviser på dette opp igjennom århundrene. Det har altid vært både enkeltpersoner og private organisasjoner som har hjulpet disse menneskene.

Og i ett fritt samfunn vil folk være mye mer velvillig til å hjelpe disse menneskene, mens i ett ufritt samfunn vil denne villigheten til å hjelpe bli stadig mindre mer ufritt det er. Dette gjelder spesielt for sosialistiske og kommunistiske samfunn, hvor man er fritatt alt ansvar fordi staten har tatt over. Her sier folk at staten må gjøre noe, tanken på selv å hjelpe faller enn ikke inn engang, man betaler jo tross alt store beløp i skatt til staten slik at de kan ta seg av disse. Allikevel ser vi at situasjonen blir ikke bedre bare verre.

I ett fritt samfunn er man ansvarlig for sitt eget liv, man har ikke en mamma og pappa stat som skal ta vare på deg ifra vugge til grav, dette gjør også at man bli mer obs på andre mennesker som lider/har falt utenfor og ens villighet til å hjelpe disse er altid større i slike samfunn. Det sier seg selv at mennesker blir mye mer uansvarlige i det sistnevnte samfunn, enn i ett fritt samfunn.
Det er ikke lenger din skyld det samfunnet du vokste opp, og staten på gjøre noe med det.

Veldedighet er å gi av egne midler av egen frie vilje uten noe som helst form for tvang eller press.
Det de fleste tenker på som veldedighet idag, i den form at staten gir til veldedighet er en perversasjon av begrepet, idet staten får sine midler ved å stjele de/ta de med makt fra folk for å så dele ut ransbyttet til de de skulle ønske å dele med.

Det er lett å være gavmild med andres midler/penger.

Ekte veldedighet og gavmildhet er å gi av sitt eget av eget ønske, det er ikke å gi fordi man er tvunget til det da man ikke har noe valg i saken, det er utpressing/tvang, det er heller ikke å gi a midler man har skaffet på uærlig vis, blant annet ved å stjele de fra andre.

Hva bør man svare når noen sier "hva med de fattige" og ikke tror at privat veldelighet fungerer i praksis?

Da bør du svare "det du sier er altså at DU ikke vil gi noe til veldedighet. Du sier at du bare klarer å ha sympati med de fattige så lenge du har en pistol i hånden."

Ett godt eksempel på privat veldedighet er USA på 1800-tallet, en av de mest kapitalistiske steder og tider i historien, hadde de beste og mest utbredte ordninger for fattige, etter den dagens standard. Biblioteker og andre kulturtilbud var tilgjengelig i stort monn, alt organisert på privat vis.