Hva er veldedighet og hva vil det si å være gavmild

Sosialister sier om og om igjen hva med de fattige, hva med de som faller utenfor.
Kapitalister kan ikke være gavmilde, dette er noe kun sosialister kan være skal vi tro dem. Men hvor gavmild er du egentlig når du distribuerer stjålne midler?

Sosialister, kommunister og fascister tror kun på makt og vold, og dette er løsningen på alt, så når de tenker på gavmildhet og veldedighet så tenker de automatisk på hvordan de best kan tvinge eller presse folk til å gi, hvordan de kan raske til seg mest mulig for å så gi bort til diverse pressgrupper for å få deres støtte, og for å gi bort til de veldedighetsorganisasjoner de støtter og liker slik at de kan male ett bilde for andre om at de er så snille og greie, istedet for at folk skal se dem for de kjeltringene de er.

Kapitalister, Objektivister, og Liberalister tror på frihet og menneskers gode natur, de mener at dette kan løses på fredelig vis at mennesker vil av egen frie vilje gi til disse som faller utenfor. Og vi har beviser på dette opp igjennom århundrene. Det har altid vært både enkeltpersoner og private organisasjoner som har hjulpet disse menneskene.

Og i ett fritt samfunn vil folk være mye mer velvillig til å hjelpe disse menneskene, mens i ett ufritt samfunn vil denne villigheten til å hjelpe bli stadig mindre mer ufritt det er. Dette gjelder spesielt for sosialistiske og kommunistiske samfunn, hvor man er fritatt alt ansvar fordi staten har tatt over. Her sier folk at staten må gjøre noe, tanken på selv å hjelpe faller enn ikke inn engang, man betaler jo tross alt store beløp i skatt til staten slik at de kan ta seg av disse. Allikevel ser vi at situasjonen blir ikke bedre bare verre.

I ett fritt samfunn er man ansvarlig for sitt eget liv, man har ikke en mamma og pappa stat som skal ta vare på deg ifra vugge til grav, dette gjør også at man bli mer obs på andre mennesker som lider/har falt utenfor og ens villighet til å hjelpe disse er altid større i slike samfunn. Det sier seg selv at mennesker blir mye mer uansvarlige i det sistnevnte samfunn, enn i ett fritt samfunn.
Det er ikke lenger din skyld det samfunnet du vokste opp, og staten på gjøre noe med det.

Veldedighet er å gi av egne midler av egen frie vilje uten noe som helst form for tvang eller press.
Det de fleste tenker på som veldedighet idag, i den form at staten gir til veldedighet er en perversasjon av begrepet, idet staten får sine midler ved å stjele de/ta de med makt fra folk for å så dele ut ransbyttet til de de skulle ønske å dele med.

Det er lett å være gavmild med andres midler/penger.

Ekte veldedighet og gavmildhet er å gi av sitt eget av eget ønske, det er ikke å gi fordi man er tvunget til det da man ikke har noe valg i saken, det er utpressing/tvang, det er heller ikke å gi a midler man har skaffet på uærlig vis, blant annet ved å stjele de fra andre.

Hva bør man svare når noen sier "hva med de fattige" og ikke tror at privat veldelighet fungerer i praksis?

Da bør du svare "det du sier er altså at DU ikke vil gi noe til veldedighet. Du sier at du bare klarer å ha sympati med de fattige så lenge du har en pistol i hånden."

Ett godt eksempel på privat veldedighet er USA på 1800-tallet, en av de mest kapitalistiske steder og tider i historien, hadde de beste og mest utbredte ordninger for fattige, etter den dagens standard. Biblioteker og andre kulturtilbud var tilgjengelig i stort monn, alt organisert på privat vis.