Sosialistens Rettferdighetssans

Og hva med de som hevder at HK er landet med størst forskjeller mellom fattig og rik, og antall fattige øker dramatisk?

HK=Hong Kong

Når man kun ser på forskjeller/differansen mellom folk i f.eks. økonomi, og kaller de på bunnen fattige, så vil det alltid finnes fattige mennesker.

Dette er et knep sosialister bruker, men når du tenker litt på det, så ser du jo at hvis f.eks. 1 person eier flere palasser, biler og alt mulig annet stasj av beste kvalitet og merke, en annen eier bare ett palass og noen biler og div., mens den tredje har hus, bil, tv, pc og diverse annet stasj av bra kvalitet.

Ingen her er egentlig fattige, alle har hus, mat og drikke på bordet, og alt det man trenger for å overleve med mer.
Men hos en sosialist så er første mann rik (det stemmer jo), den andre er middelklasse, (her begynner det å bli noe feil), og den tredje er fattig (og her går det virkelig feil).

Med dette systemet så spiller det ingen rolle hvor godt de på bunnen har det, hos en sosialist vil de altid være fattige.
En sosialist er kun fornøyd når alle har like mye, det vil si når alle er middelklasse, uavhengig av deres evner eller prestajoner, yter du bedre enn andre så er du slaven til de som yter mindre/dårligere.

En sosialist har ett rettferdighetssans som er like utviklet som det til en femåring, når du sjenker brus til to femåringer så vil de vanligvis sjekke at de har fått akkurat like mye som den andre, for dem så er det dette som er viktigst, ikke om du har gjort deg fortjent til mer eller mindre.

I ett rettferdig samfunn, så vil man kunne bli rik og rikere enn andre, hvis man er bedre, flittigere, mer effektiv enn andre o.l. Hvor mye man akkumulerer av velstand er avhengig av deg, dine evner, hvor mye og effektivt du jobber, og hvor flink du er til å spare o.l.

Så en sosialist sier at når alle har like mye så er det rettferdig, mens en liberalist sier at når du har vært flink gjort en god jobb og blir belønnet for dette, eller straffet med dårligere lønn o.l hvis du har gjort en dårlig jobb, da er det rettferdig.

Det sier seg selv at det er det siste som er rettferdig, medmindre man faktisk mener at folk skal bli straffet for å være gode, og bli belønnet ikke bare for å være dårlig, men også for unnasluntring og det å gjøre en dårligere jobb en det man er istand til, eller melde seg syk og la noen andre ta støyten.

I dag så straffes de gode og effektive, de må jobbe overtid på grunn av alle som bruker sykedagene som fridager, uten at de faktisk er syke selvsagt. De som sitter igjen får ikke noen bonus for dette, det sørger vanligvis fagforeningene for, og det straffer seg heller ikke for slabbedaskene som spekulerer i sykedager, se fagforeningene. For å ikke snakke om arbeidsmiljøloven o.l.

Dette er på grunn av systemet og moralsynet til sosialistene, straff de gode og belønn de onde. Da får du ett samfunn med dårlig moral, ett samfunn med unnasluntrere og evige sosialklienter og trygdemisbruker o.l.

I dag er 1/4 av befolkningen byråkrater (jobber i det offentlige, og produserer ingenting av verdi), 1/4 er arbeidsuføre (men kan jobbe), 1/4 er pensjonister, barn e.l., og 1/4 jobber og betaler for hele dette gildet i tillegg til seg selv.